Category Archives: Uncategorized

Fagspråk

Som IKT-servicemedarbeider forventes det at du forstår fagterminologien i databransjen og kan bruke ord og uttrykk riktig.

For å kunne kommunisere med kollegaer, leverandører og andre i databransjen må du kunne faguttrykkene.

Det er viktig å kunne fagterminologien for å kunne kommunisere med kollegaer og kunder.

Lenker:

Vi skiller mellom fagspråk og dagligspråk. Dagligspråk, også kalt allmennspråk, er slik vi snakker når vi bruker vanlige ord som de aller fleste forstår.

Men i dagligspråket kan det samme ordet ha flere betydninger, eller betydningen kan være avhengig av sammenhengen eller situasjonen. Det gjør at dagligspråket noen ganger blir litt for upresist. De fleste bransjer har derfor sitt eget fagspråk i form av faguttrykk, betegnelser og begreper som har en mer presis og avgrenset betydning enn dagligspråket. Vi kaller dette for fagterminologi.

Fagterminologi er ord og uttrykk som brukes innenfor et avgrenset fagområde. Hensikten er å gjøre utveksling av fagkunnskap og kommunikasjon mellom dem som arbeider innenfor fagområdet, lettere og mer entydig. Alle bransjer og yrker har en egen fagterminologi, men det varierer hvor omfattende fagterminologien er.

Som IKT-servicemedarbeider forventes det at du forstår fagterminologien i databransjen og kan bruke ord og uttrykk riktig.

Det er flere grunner til at det er viktig å kjenne fagterminologien:

  • for å forstå hva som blir sagt når du snakker med kollegaer, leverandører eller andre i databransjen
  • for å forstå hva som står i håndbøker og hjelpfunksjoner
  • for å kunne dokumentere systemer på en riktig måte
  • for å kjenne tilhørighet og yrkesstolthet

Det tar tid å lære alle faguttrykkene, og du vil oppleve at det stadig dukker opp nye begreper som du ikke har hørt før. Ikke fall for fristelsen til å bløffe og late som du forstår et uttrykk du ikke har hørt før. Spør eller slå opp ord du ikke er sikker på hva betyr.

Du finner forklaring på de aller fleste datauttrykk i IT-leksikon på nettet som WhatIs.com og Webopedia. I tillegg er den engelske utgaven av Wikipedia et godt oppslagsverk for IKT-begreper og teknologier.

 

 

Samfunnsfag

Samfunnsfag

Sosialisering
• Rollekonflikter: Sosialisering betyr at vi lærer oss de grunnleggende verdiene og normene i samfunnet. På skolen og i fritiden er vi sammen med andre mennesker som forventer noe av oss. Summen av de forventningene som retter seg mot en person i en bestemt stilling eller posisjon, er en rolle. I løpet av en dag har vi flere roller. Hjemme er vi (den prektige) sønnen eller datteren i huset, på skolen er vi (den sløve) eleven, i fritidsaktiviteter er vi (den rampete) 17-åringen, osv. Hvis forventningene til rollene oppleves som kryssende og motstridende, har vi en rollekonflikt.
• Funksjonstapping: Utbyggingen av velferdsstaten har på mange måter gjort sitt til at familien har opplevd en funksjonstapping. Mye av omsorgen er flyttet ut av familien og over til det offentlige. Kvinner må ikke lenger være hjemme for å ta seg av barn eller gamle foreldre. Skolefritidsordningen, SFO, er et tilbud som strekker seg ut over vanlig skoletid.
• Samlivsformene: Når vi finner et menneske som vi ønsker å dele livet med, blir det aktuelt å velge samlivsformer. Ekteskap, samboerskap og partnerskap er eksempler på samlivsformer.

Ekteskap: Partene i et ekteskap er forpliktet til å vise økonomisk ansvar når det gjelder fellesutgifter som bolig, husholdning og oppfostring av barn. Materielle ting, som bolig, innbo og bil, blir felleseie. Et ekteskap har også etiske forpliktelser. I et ekteskap dreier det seg om holdninger til utroskap, likestilling, hjelpsomhet, vennlighet og det å legge forholdene til rette slik at begge parter kan få mulighet til å utvikle seg som mennesker og samfunnsborgere.

Samboerskap: Det er mer vanlig å velge samboerskap. Mange velger samboerskap i en tidlig fase av et forhold. Et samboerskap kan nok virke litt enklere og bryte ut av enn et ekteskap, der er kanskje litt mindre forpliktende.
Det finnes ikke offentlige samboerkontrakter. Juridisk er det fornuftig å inngå en privat samboerkontrakt ved hjelp av advokater for å sikre seg økonomisk ved et eventuelt brudd eller ved dødsfall.
I et samboerskap med felles barn er det i utgangspunktet moren som har ansvaret for alene. Dette kan endres ved at foreldrene gjør avtaler seg imellom. En slik avtale skal meldes til folkeregistret. De har ikke lov til å adoptere barn sammen.

Partnerskapsloven: I 1993 vedtok Stortinget en lov som gir homofile og lesbiske rett til å registrere partnerskap, partnerskapsloven. 1.januar 2009 fikk vi en ny ekteskapslov. Lovendringen gir lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile. Den nye loven gir også lesbiske og homofile ektepar mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile. Etter den nye loven kan de som ønsker det, få omgjort partnerskapet til ekteskap. Men det er ikke lenger mulig å inngå partnerskap.

• Gangen i en straffesak:
Forhørsretten: Alle straffesaker starter i tingretten. Når tingretten under etterforskningen behandler spørsmål om fengsling, pågripelse og liknende, kalles den forhørsrett. Forhørsretten kan også dømme i straffesaker, men da må du ha tilstått ugjerningen, og du må samtykke i at saken blir pådømt i forhørsretten.

Tingretten: tingretten er det første nivået i domstolssystemet i Norge. E bare tull å finn fram te tingrett i boka da! Leit sjøl. S.24 for mer info.

Lagmannsretten: Blir saken forlangt tatt opp igjen av den tiltalte eller påtalemyndigheten, er neste trinn lagmannsretten. I lagmannsretten avgjøres skyldspørsmålet endelig.

Høyesterett: Øverst i pyramiden finner vi Høyesterett. S. 24 for mer info

• Ulike straffeformer, hvorfor/hvem blir kriminell:
Årsakene til det er nok mange og sammensatte. Det er to viktige forklaringer: Noen legger vekt på at lovbryteren gjør et bevist valg mellom rett og galt. Det kan være et ønske om egen vinning, psykiske problemer, familieproblemer, følelsen av å være taper i skolen og på arbeidsmarkedet eller stoffavhengighet som skal finansieres. Ansvaret for kriminelle handlinger blir lagt på hvert enkelt individ, og legger liten vekt på samfunnsmessige årsaker til kriminalitet.

Den typiske lovbryteren i Norge er en ung mann bosatt i en by. Han har lav utdanning og en følelse av å være taper på mange områder i samfunnet. Rusavhengighet er ofte et kjennetegn.

Økonomisk kriminalitet blir for eksempel ofte begått av mennesker i voksen alder med ressurser og utdanning. Det betyr at de i større grad har mulighet for å skjule lovbruddet på en måte som gjør etterforskningen vanskelig.

• Norsk kultur: Ofte brukes ordet kultur i forbindelse med kunstneriske uttrykksformer som litteratur og kunst. Men det er ikke denne bruken av ordet vi et opptatt av her. Vi bruker ordet kultur som verdier, vaner og kunnskaper som blir overført fra generasjon til generasjon. Kultur er noe som er menneskeskapt. Verdiene, vanene og kunnskapene vi vokser opp med, sitter dypt i oss. Vi vil for eksempel ikke bare glemme dem dersom vi flytter til et land med helt andre tradisjoner.

• Fordommer: Fordommer er forestillinger om hvordan andre folkegruppe er, og kjennetegnes ved at de ikke stemmer med de faktiske forholdene.

• Rasisme: Når synet på andre mennesker bygger på den forutsetningen at det er hudfarge og ytre fysiske kjennetegn som er avgjørende for den enkeltes menneskelige egenskaper, kaller vi det rasisme.

• Assimilering: Norske myndigheters politikk var i lang tid preget av det vi kunne kalle en etnosentrisk holdning til samene. Myndighetene førte en politikk som gikk ut på at samene skulle bli mest mulig norske og glemme sin egen kultur. Det betydde blant annet at det skulle snakkes norsk på samiske skoler. Norsk var det eneste undervisningsspråket i samiske områder helt fram til 1959. Denne måten og behandle andre folkeslag og kulturer på kaller vi assimilering. Minoriteten blir lik majoriteten.

• Integrering: Et viktig prinsipp i norsk innvandringspolitikk er integrering. Det betyr at innvandrerne tilpasser seg samfunnets normer og regler, men at de har rett til å bevare sin egen kultur.

• Segregering: Det er snakk om segregering når etniske grupper lever atskilt fra hverandre, og når de som er utestengt, ikke får delta i samfunnet. Apartheidsystemet i Sør-Afrika var slik.

• GARANTERE IKKE AT ALT E RETT :D <3<3<3

Morten

Planlegge den fysiske nettverksinstallasjonen

Merk at nettverksdesign krever kunnskap som går utover pensum for videregående skole, og det bør derfor gjøres i samarbeid med en nettverksdesigner. Videre bør den fysiske kablingen som regel overlates til et kabelinstallasjonsfirma.

Det betyr kanskje at vi kan overse hele avsnittet. Eller … ? 

 

Viktige spørsmål ved nettverksintallasjon

  • Hvilken nettverkstopologi skal nettverket ha? (Hvordan skal for eksempel noder i datanettverket kobles sammen med kabler, og hvor skal de plasseres i bygget?)
  • Hva slags kabel skal nettverket bruke?
  • Hvor mange tilkoblingspunkter for maskiner og utstyr skal nettverket ha?
  • Hvordan skal nettverkskablene trekkes?
  • Hvor skal tilkoblingspunktene plasseres?
  • Hva slags nettverksutstyr er det behov for?
  • Hvor skal nettverksutstyr plasseres?
  • Hvor skal servere plasseres?
  • Hvor skal nettverksskrivere og annet tilkoblet utstyr plasseres?

 

Kabeltyper

En vanlig brukt kabeltype for lokalnettverk er tvunnet parkabel kategori 5, men over lengre avstander kan fiberkabel eller koaksialkabel være aktuelt. Fiberkabel brukes også ofte mellom nettverksutstyr og til servere for å øke hastigheten i nettverket og responstiden fra servere.

Nettverksutstyr

Nettverksutstyr er alt utstyr som brukes til det fysiske kabelnettet. Det kan inkludere huber, rutere, broer og svitsjer. Behovet for og valget av nettverksutstyr er avhengig av en rekke faktorer, blant annet:

  • hva slags nettverkstopologi nettverket har
  • hvor mange segmenter (deler) nettverket skal deles opp i
  • hva slags kabel nettverket bruker
  • avstanden mellom ytterpunktene i nettverket
  • hvor mange noder (maskiner og annet utstyr) som skal tilkobles
  • den fysiske plasseringen av maskiner og utstyr
  • hvilken hastighet dataoverføringen i nettverket skal ha
  • hvilke sikkerhetskrav det er til nettverket

Ved trekking av nettverkskabel og plassering av nettverksutstyr må vi også ta hensyn til eventuelle bygningstekniske krav eller begrensninger. Det kan for eksempel være brannvegger som det ikke er lov å trekke kabel gjennom, eller behov for ventilasjon i skap eller rom hvor nettverksutstyr skal stå.

nettverkstopologi

huber

rutere

broer

svitsjer

fiberkabel

koaksialkabel

Planlegge en systeminstallasjon (Klarspråk)

Planleggingen av en systeminstallasjon

En systeminstallasjon skal hjelpe med å løse oppgavene til de ansatte. Oppgavene de ansatte har, er knyttet til virksomhetens formål.

Planleggingen starter derfor med å vurdere “nåsituasjonen”. Etterpå ser en hvordan et nytt system kan forbedre arbeidsprosessene.

Lista under viser de vanligste spørsmålene en stiller seg.

For å kunne beregne størrelsen på installasjonen må du vite antall brukere.

Hvor mange brukere kommer installasjonen til å ha?

Antall brukere bestemmer hvordan installasjonen blir.

En systeminstalsjon uten internett er lite sannsynlig i dag. Hvem vil ha bruk av et nett uten internett og hvorfor? Skriv svar i kommentarfeltet.

 Hvor mange servere eller tjenere skal nettverket ha?

Server heter tjener på norsk. En server er en maskin som tjener pc-ene (unnskyld Mac-brukere) i nettverket. Et nettverk har filserver, databaseserver, e-postserver, proxyserver og en printserver.

Når vi planlegger en systeminstallasjon som skal inkludere én eller flere servere, er det  viktig å skille mellom servertjenester og fysiske maskiner for å unngå  misforståelser.

  • Hvilke servertjenester skal være tilgjengelige i nettverket?
  • Hva slags maskin eller maskinkapasitet krever servertjenestene?

I  et lite nettverk er det ikke uvanlig at mange eller alle  servertjenestene kjører på den samme fysiske maskinen. I  et stort  nettverk kan det være behov for å spre én enkelt tjeneste på mange  fysiske maskiner for å klare å betjene alle brukerne. Store selskaper som Google og Facebook har flere hundre tusen servere samlet i store  datasenter over hele verden. 

Hvor mange datamaskiner skal kobles til nettverket lokalt?

Pc-er er personlig og derfor har hver ansatt på kontor og skoler hver sin personlig datamaskin. Annet utstyr er mer knyttet til arbeidsoppgavene enn person som utfører dem. Håndholdte skannere som registrer utleverte pakker eller bøker er eksempel på maskiner.

Hvor mange andre enheter skal kobles til nettverket eller inngå i installasjonen?

Skrivere, skannere, tilgangspunkter for WiFi, avbruddsfrie strømforsyninger og utstyr for sikkerhetskopiering kalles andre enheter.

Hvordan skal nettverket kobles til Internett?

De  fleste nettverk skal ha en tilkobling til Internett, og du må vurdere  hva slags internettilknytning det er behov for, hvor stor kapasitet som  kreves, og hvilke sikkerhetsutfordringer tilkoblingen skaper. Det siste  er grundig behandlet i kompetansemålene ”Vurdere systeminstallasjoner mot krav til tilgjengelighet, informasjonssikkerhet og helse, miljø og sikkerhet”  og «”Aktivisere, vurdere og dokumentere sikkerhetsmekanismer for å forebygge og varsle forsøk på sikkerhetsbrudd”.

Har brukere behov for ekstern tilgang til nettverket? Hvordan skal de i så fall få det?

Det kan du svare på i kommentarfeltet.

Skal nettverket ha mulighet for trådløs tilgang?

Trådløse WIFI-utstyr er raskt og ganske billig. Trådløstilgang til nettet er derfor vanlig i dag. Gjester får tilgang til nett via et eget gjestenett.

Hva slags operativsystem skal servere i nettverket bruke?

Valg  av operativsystem for servere er et svært viktig punkt fordi det også  er operativsystemet for selve nettverket. Serveroperativsystemer kalles  derfor ofte for nettverksoperativsystem, forkortet NOS.

Valg av  NOS begrenser blant annet hvilke programmer som kan kjøres  i nettverket, og er avgjørende for hvilken kompetanse administratorer må  ha.

 Hvilke serverbaserte programmer skal kjøres i nettverket? Hva er maskinvarekravene til disse?

Planen må inkludere en oversikt over hvilken programvare som skal installeres på servere og kjøres i nettverket.

Kontorstøttesystemer trenger ikke så kapasitet som databasesystemer, videoredigeringprogram, programmer for simuleringer og teknisk tegning.

Hva slags operativsystem og programmer skal brukermaskiner i nettverket ha?

Svaret på spørsmålet er: det kommer an på brukeren, men det vanlige er å la brukeren ta i bruk det han blir tilbudt. Noen brukeres synes oppdatering av operativ system og program går for fort. Andre bruker synes det går for seint.

Hvordan installere operativsystem og nye program

Et image av en ferdiginstallert maskin legges på serveren. Imaget er en nøyaktig kopi av den ferdiginstallerte maskinen. Dette image overføres (“rulles ut”) til brukermaskinene via nettverket.

Image kalles også masterinstallasjon.

Hva er maskinvarekravene til de lokale programmene?

 

Hvor mange programlisenser må virksomheten kjøpe til servere og brukermaskiner?

Når  du har oversikt over hvilke programmer som skal brukes i nettverket, og  hvor mange brukere installasjonen vil få, kan du beregne hvor mange  lisenser du trenger for hvert program.

Vi ønsker ikke å betale  for flere lisenser enn vi trenger, men vi må også være sikre på at vi  ikke bruker programmer uten å betale for dem.

Programvarelisenser kan være knyttet til

  • antall brukere totalt
  • antall samtidige brukere
  • antall maskiner programmet er installert på

For en lisens som er knyttet til antall brukere, skal vi betale en lisens for hver person som bruker programmet, men  hver bruker kan godt ha programmet installert på flere maskiner.

For en lisens som er knyttet til antallet samtidige brukere, skal vi bare betale for så mange som bruker programmet samtidig. Slike  lisenser benyttes for mange serverbaserte programmer. Hvis vi for  eksempel har lisens for 20 samtidige brukere av et program og alle  lisensene er i bruk, vil en ny bruker ikke få tilgang til programmet før  en annen logger seg ut.

For en lisens som er knyttet til antall maskiner programmet er installert på, skal vi betale for antallet installasjoner uavhengig av hvor mange som bruker programmet.

Det finnes også programmer som har en kombinasjon av flere lisenstyper.

Og det finnes mye gratis programvare.

Sjøl om teksten er forenklet, mener en del at det er vanskelig å få med seg innholdet uten å lese teksten flere ganger. Se kommetarfeltet.

.

 

 

Arbeidsprosesser og datasystemer

Ingen virksomheter har datautstyr for utstyrets egen skyld.

Datautstyr og datasystemer er verktøy som skal hjelpe virksomheten med å løse oppgaver og effektivisere arbeidsprosesser.

En arbeidsprosess er en serie aktiviteter som gjøres for å produsere et bestemt resultat.
Å ta imot bestillinger fra kunder og å sende ut varene er eksempel på en arbeidsprosess.

 

I en virksomhet griper mange ulike arbeidsprosesser inn i hverandre, og hver prosess involverer ofte flere personer.

Når vi skal effektivisere en arbeidsprosess ved å bruke IKT, starter vi med å kartlegge selve arbeidsprosessen. Dette gjør vi ved å lage et prosessflytdiagram som viser de ulike trinnene i prosessen og forholdet mellom dem.

Når arbeidsprosessen er kartlagt, må vi identifisere de ulike rollene i prosessen.

Hvilke personer utfører og har ansvaret for hvert enkelt trinn i prosessen.

I tillegg er det gjerne også en prosesseier som har ansvaret for prosessen som helhet.

Som nytilsatt IKT-medarbeider er det viktig å få god oversikt over hva forskjellige personer i virksomheten jobber med. I starten kan det være lurt å lage en oversikt over hvilke oppgaver og ansvarsområder den enkelte ansatte har.

Når prosessen og rollene er avklart, kan vi begynne å identifisere behovet for IKT-støtte og vurdere hva slags IKT-løsninger (utstyr og programvare) som vil gi det beste resultatet for hver oppgave. I tillegg må vi også huske å vurdere behovet for opplæring og brukerstøtte.

Slike vurderinger må selvsagt gjøres sammen med de ansatte og ledelsen. Selv om det er IKT-medarbeiderne som har IT-kompetansen, kan de ikke sitte innelukket på et kontor og gjøre alle vurderinger og ta alle avgjørelser på egen hånd.