Samfunnsfag
Sosialisering
• Rollekonflikter: Sosialisering betyr at vi lærer oss de grunnleggende verdiene og normene i samfunnet. På skolen og i fritiden er vi sammen med andre mennesker som forventer noe av oss. Summen av de forventningene som retter seg mot en person i en bestemt stilling eller posisjon, er en rolle. I løpet av en dag har vi flere roller. Hjemme er vi (den prektige) sønnen eller datteren i huset, på skolen er vi (den sløve) eleven, i fritidsaktiviteter er vi (den rampete) 17-åringen, osv. Hvis forventningene til rollene oppleves som kryssende og motstridende, har vi en rollekonflikt.
• Funksjonstapping: Utbyggingen av velferdsstaten har på mange måter gjort sitt til at familien har opplevd en funksjonstapping. Mye av omsorgen er flyttet ut av familien og over til det offentlige. Kvinner må ikke lenger være hjemme for å ta seg av barn eller gamle foreldre. Skolefritidsordningen, SFO, er et tilbud som strekker seg ut over vanlig skoletid.
• Samlivsformene: Når vi finner et menneske som vi ønsker å dele livet med, blir det aktuelt å velge samlivsformer. Ekteskap, samboerskap og partnerskap er eksempler på samlivsformer.
Ekteskap: Partene i et ekteskap er forpliktet til å vise økonomisk ansvar når det gjelder fellesutgifter som bolig, husholdning og oppfostring av barn. Materielle ting, som bolig, innbo og bil, blir felleseie. Et ekteskap har også etiske forpliktelser. I et ekteskap dreier det seg om holdninger til utroskap, likestilling, hjelpsomhet, vennlighet og det å legge forholdene til rette slik at begge parter kan få mulighet til å utvikle seg som mennesker og samfunnsborgere.
Samboerskap: Det er mer vanlig å velge samboerskap. Mange velger samboerskap i en tidlig fase av et forhold. Et samboerskap kan nok virke litt enklere og bryte ut av enn et ekteskap, der er kanskje litt mindre forpliktende.
Det finnes ikke offentlige samboerkontrakter. Juridisk er det fornuftig å inngå en privat samboerkontrakt ved hjelp av advokater for å sikre seg økonomisk ved et eventuelt brudd eller ved dødsfall.
I et samboerskap med felles barn er det i utgangspunktet moren som har ansvaret for alene. Dette kan endres ved at foreldrene gjør avtaler seg imellom. En slik avtale skal meldes til folkeregistret. De har ikke lov til å adoptere barn sammen.
Partnerskapsloven: I 1993 vedtok Stortinget en lov som gir homofile og lesbiske rett til å registrere partnerskap, partnerskapsloven. 1.januar 2009 fikk vi en ny ekteskapslov. Lovendringen gir lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile. Den nye loven gir også lesbiske og homofile ektepar mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile. Etter den nye loven kan de som ønsker det, få omgjort partnerskapet til ekteskap. Men det er ikke lenger mulig å inngå partnerskap.
• Gangen i en straffesak:
Forhørsretten: Alle straffesaker starter i tingretten. Når tingretten under etterforskningen behandler spørsmål om fengsling, pågripelse og liknende, kalles den forhørsrett. Forhørsretten kan også dømme i straffesaker, men da må du ha tilstått ugjerningen, og du må samtykke i at saken blir pådømt i forhørsretten.
Tingretten: tingretten er det første nivået i domstolssystemet i Norge. E bare tull å finn fram te tingrett i boka da! Leit sjøl. S.24 for mer info.
Lagmannsretten: Blir saken forlangt tatt opp igjen av den tiltalte eller påtalemyndigheten, er neste trinn lagmannsretten. I lagmannsretten avgjøres skyldspørsmålet endelig.
Høyesterett: Øverst i pyramiden finner vi Høyesterett. S. 24 for mer info
• Ulike straffeformer, hvorfor/hvem blir kriminell:
Årsakene til det er nok mange og sammensatte. Det er to viktige forklaringer: Noen legger vekt på at lovbryteren gjør et bevist valg mellom rett og galt. Det kan være et ønske om egen vinning, psykiske problemer, familieproblemer, følelsen av å være taper i skolen og på arbeidsmarkedet eller stoffavhengighet som skal finansieres. Ansvaret for kriminelle handlinger blir lagt på hvert enkelt individ, og legger liten vekt på samfunnsmessige årsaker til kriminalitet.
Den typiske lovbryteren i Norge er en ung mann bosatt i en by. Han har lav utdanning og en følelse av å være taper på mange områder i samfunnet. Rusavhengighet er ofte et kjennetegn.
Økonomisk kriminalitet blir for eksempel ofte begått av mennesker i voksen alder med ressurser og utdanning. Det betyr at de i større grad har mulighet for å skjule lovbruddet på en måte som gjør etterforskningen vanskelig.
• Norsk kultur: Ofte brukes ordet kultur i forbindelse med kunstneriske uttrykksformer som litteratur og kunst. Men det er ikke denne bruken av ordet vi et opptatt av her. Vi bruker ordet kultur som verdier, vaner og kunnskaper som blir overført fra generasjon til generasjon. Kultur er noe som er menneskeskapt. Verdiene, vanene og kunnskapene vi vokser opp med, sitter dypt i oss. Vi vil for eksempel ikke bare glemme dem dersom vi flytter til et land med helt andre tradisjoner.
• Fordommer: Fordommer er forestillinger om hvordan andre folkegruppe er, og kjennetegnes ved at de ikke stemmer med de faktiske forholdene.
• Rasisme: Når synet på andre mennesker bygger på den forutsetningen at det er hudfarge og ytre fysiske kjennetegn som er avgjørende for den enkeltes menneskelige egenskaper, kaller vi det rasisme.
• Assimilering: Norske myndigheters politikk var i lang tid preget av det vi kunne kalle en etnosentrisk holdning til samene. Myndighetene førte en politikk som gikk ut på at samene skulle bli mest mulig norske og glemme sin egen kultur. Det betydde blant annet at det skulle snakkes norsk på samiske skoler. Norsk var det eneste undervisningsspråket i samiske områder helt fram til 1959. Denne måten og behandle andre folkeslag og kulturer på kaller vi assimilering. Minoriteten blir lik majoriteten.
• Integrering: Et viktig prinsipp i norsk innvandringspolitikk er integrering. Det betyr at innvandrerne tilpasser seg samfunnets normer og regler, men at de har rett til å bevare sin egen kultur.
• Segregering: Det er snakk om segregering når etniske grupper lever atskilt fra hverandre, og når de som er utestengt, ikke får delta i samfunnet. Apartheidsystemet i Sør-Afrika var slik.
• GARANTERE IKKE AT ALT E RETT 
<3<3<3
Morten
2IKA 