I virksomhetstøtte skal elevene kunne identifisere arbeidsprosesser i en virksomhet. Elevene skal kunne dokumentere sammenhengen mellom arbeidsprosessene ved hjelp av digitale hjelpemidler.
Virksomhetsstøttemål
2 Replies
Paradigmeskifte
Paradigmeskifte betyr stor forandring. Når kultur og vitenskap endres radikalt kalles det et paradigmeskifte. Realitivitetsteorien, utviklingslæren og kvantetorien er vitenskapsteorier som endret måten å forstå verden på.
Ny teknologi endrer samfunnet i større og mindre trinn. For et par tiår siden var det vanskelig å tenke seg personer med telefon i lommen. Filmklippet viser problemene som oppstår når bøker overtar etter skriftruller.
The Pirat Bay
The Pirat Bay utfordret store underholdningsaktører ved å gjøre musikk og film lett tilgjengelig. Den tradisjonelle distrubusjonsmåten ved salg cd og dvd-er ble utkonkurrert av distrubusjon over nett.
Alt som skrives og lages er automatisk beskyttet av copyright-loven. Det er ikke nødvendig å sette en c i en ring © for å vise at websiden er beskyttet. Mange ønsker ikke dette. De vil heller at andre skal kunne ta i bruk teksten og eventuelt endre den slik at den passer deres bruk.
Teksten i denne posten er Public Domain. Det betyr at en hver kan kopiere teksten å bruke den uten å oppgi hvor den er hentet fra.
Creaative Commons er en lisens som mange bruker. Den gir mulighet til gjenbruk og endring. Kravet er å lenke til det opprinnelige verket. I tillegg må den som bruker teksten, bilde eller filmen gjøre det kjent under samme lisens.
http://blip.tv/wwwlektormelbyno/%C3%A5-dele-det-man-skaper-2658837
Planlegge en systeminstallasjon (Klarspråk)
Planleggingen av en systeminstallasjon
En systeminstallasjon skal hjelpe med å løse oppgavene til de ansatte. Oppgavene de ansatte har, er knyttet til virksomhetens formål.
Planleggingen starter derfor med å vurdere “nåsituasjonen”. Etterpå ser en hvordan et nytt system kan forbedre arbeidsprosessene.
Lista under viser de vanligste spørsmålene en stiller seg.
For å kunne beregne størrelsen på installasjonen må du vite antall brukere.
Hvor mange brukere kommer installasjonen til å ha?
Antall brukere bestemmer hvordan installasjonen blir.
En systeminstalsjon uten internett er lite sannsynlig i dag. Hvem vil ha bruk av et nett uten internett og hvorfor? Skriv svar i kommentarfeltet.
Hvor mange servere eller tjenere skal nettverket ha?
Server heter tjener på norsk. En server er en maskin som tjener pc-ene (unnskyld Mac-brukere) i nettverket. Et nettverk har filserver, databaseserver, e-postserver, proxyserver og en printserver.
Når vi planlegger en systeminstallasjon som skal inkludere én eller flere servere, er det viktig å skille mellom servertjenester og fysiske maskiner for å unngå misforståelser.
- Hvilke servertjenester skal være tilgjengelige i nettverket?
- Hva slags maskin eller maskinkapasitet krever servertjenestene?
I et lite nettverk er det ikke uvanlig at mange eller alle servertjenestene kjører på den samme fysiske maskinen. I et stort nettverk kan det være behov for å spre én enkelt tjeneste på mange fysiske maskiner for å klare å betjene alle brukerne. Store selskaper som Google og Facebook har flere hundre tusen servere samlet i store datasenter over hele verden.
Hvor mange datamaskiner skal kobles til nettverket lokalt?
Pc-er er personlig og derfor har hver ansatt på kontor og skoler hver sin personlig datamaskin. Annet utstyr er mer knyttet til arbeidsoppgavene enn person som utfører dem. Håndholdte skannere som registrer utleverte pakker eller bøker er eksempel på maskiner.
Hvor mange andre enheter skal kobles til nettverket eller inngå i installasjonen?
Skrivere, skannere, tilgangspunkter for WiFi, avbruddsfrie strømforsyninger og utstyr for sikkerhetskopiering kalles andre enheter.
Hvordan skal nettverket kobles til Internett?
De fleste nettverk skal ha en tilkobling til Internett, og du må vurdere hva slags internettilknytning det er behov for, hvor stor kapasitet som kreves, og hvilke sikkerhetsutfordringer tilkoblingen skaper. Det siste er grundig behandlet i kompetansemålene ”Vurdere systeminstallasjoner mot krav til tilgjengelighet, informasjonssikkerhet og helse, miljø og sikkerhet” og «”Aktivisere, vurdere og dokumentere sikkerhetsmekanismer for å forebygge og varsle forsøk på sikkerhetsbrudd”.
Har brukere behov for ekstern tilgang til nettverket? Hvordan skal de i så fall få det?
Det kan du svare på i kommentarfeltet.
Skal nettverket ha mulighet for trådløs tilgang?
Trådløse WIFI-utstyr er raskt og ganske billig. Trådløstilgang til nettet er derfor vanlig i dag. Gjester får tilgang til nett via et eget gjestenett.
Hva slags operativsystem skal servere i nettverket bruke?
Valg av operativsystem for servere er et svært viktig punkt fordi det også er operativsystemet for selve nettverket. Serveroperativsystemer kalles derfor ofte for nettverksoperativsystem, forkortet NOS.
Valg av NOS begrenser blant annet hvilke programmer som kan kjøres i nettverket, og er avgjørende for hvilken kompetanse administratorer må ha.
Hvilke serverbaserte programmer skal kjøres i nettverket? Hva er maskinvarekravene til disse?
Planen må inkludere en oversikt over hvilken programvare som skal installeres på servere og kjøres i nettverket.
Kontorstøttesystemer trenger ikke så kapasitet som databasesystemer, videoredigeringprogram, programmer for simuleringer og teknisk tegning.
Hva slags operativsystem og programmer skal brukermaskiner i nettverket ha?
Svaret på spørsmålet er: det kommer an på brukeren, men det vanlige er å la brukeren ta i bruk det han blir tilbudt. Noen brukeres synes oppdatering av operativ system og program går for fort. Andre bruker synes det går for seint.
Hvordan installere operativsystem og nye program
Et image av en ferdiginstallert maskin legges på serveren. Imaget er en nøyaktig kopi av den ferdiginstallerte maskinen. Dette image overføres (“rulles ut”) til brukermaskinene via nettverket.
Image kalles også masterinstallasjon.
Hva er maskinvarekravene til de lokale programmene?
Hvor mange programlisenser må virksomheten kjøpe til servere og brukermaskiner?
Når du har oversikt over hvilke programmer som skal brukes i nettverket, og hvor mange brukere installasjonen vil få, kan du beregne hvor mange lisenser du trenger for hvert program.
Vi ønsker ikke å betale for flere lisenser enn vi trenger, men vi må også være sikre på at vi ikke bruker programmer uten å betale for dem.
Programvarelisenser kan være knyttet til
- antall brukere totalt
- antall samtidige brukere
- antall maskiner programmet er installert på
For en lisens som er knyttet til antall brukere, skal vi betale en lisens for hver person som bruker programmet, men hver bruker kan godt ha programmet installert på flere maskiner.
For en lisens som er knyttet til antallet samtidige brukere, skal vi bare betale for så mange som bruker programmet samtidig. Slike lisenser benyttes for mange serverbaserte programmer. Hvis vi for eksempel har lisens for 20 samtidige brukere av et program og alle lisensene er i bruk, vil en ny bruker ikke få tilgang til programmet før en annen logger seg ut.
For en lisens som er knyttet til antall maskiner programmet er installert på, skal vi betale for antallet installasjoner uavhengig av hvor mange som bruker programmet.
Det finnes også programmer som har en kombinasjon av flere lisenstyper.
Og det finnes mye gratis programvare.
—
Sjøl om teksten er forenklet, mener en del at det er vanskelig å få med seg innholdet uten å lese teksten flere ganger. Se kommetarfeltet.
.
Planlegge en systeminstallasjon
En systeminstallasjon skal hjelpe med å løse oppgavene til de ansatte. Oppgavene de ansatte har, er knyttet til virksomhetens formål.
Planleggingen starter derfor med å vurdere “nåsituasjonen”. Etterpå ser en hvordan et nytt system kan forbedre arbeidsprosessene.
Planleggingen av en systeminstallasjon starter med at vi vurderer hvilke nåværende og framtidige behov løsningen skal dekke.
Systeminstallasjoner organiseres ofte som prosjekter. (Se forrige innlegg)
Planleggingen av en systeminstallasjon starter med at vi vurderer hvilke nåværende og framtidige behov løsningen skal dekke. Installasjonen må selvsagt dekke det behovet virksomheten har i dag, men vi må også ta hensyn til hvilke behov virksomheten antakeligvis får i framtida.
Hvor mange brukere kommer installasjonen til å ha?
For å kunne beregne hvor mange maskiner installasjonen skal ha, hvor mange servere, hvor mange nettverksuttak, hvor mange programlisenser og så videre, må du først vite hvor mange brukere den kommer til å få. Videre må du ta hensyn til eventuell framtidig vekst slik at det ikke oppstår kapasitetsproblemer hvis virksomheten får flere ansatte eller kunder.
I utgangspunktet kan det virke som en forholdsvis enkel oppgave å beregne antall brukere, men du må ta hensyn til hva slags installasjon det er snakk om, og hva den skal brukes til.
Hvis det for eksempel er et lokalnettverk, vil det ofte bare være ansatte som er brukere, men hvis løsningen inkluderer en internettjeneste, må du også beregne hvor mange samtidige brukere som det er sannsynlig at vil benytte tjenesten.
Hvor mange servere eller tjenere skal nettverket ha?
“Server”, eller “tjener” på norsk, kan i IKT-sammenheng bety både en fysisk maskin og en tjeneste i et nettverk.
Begrepet server, eller tjener på norsk, kan i IKT-sammenheng bety både en fysisk maskin og en tjeneste i et nettverk.
Filserver, databaseserver, skriverserver, webserver, e-postserver og proxyserver kan være fysisk adskilte maskiner, men det er like vanlig at en maskin kjører flere tjenester.
når vi snakker om servertjenester, og nettverkserver eller bare server om en fysisk maskin.
For å skille dem fra hverandre bruker vi ofte betegnelser som filserver, databaseserver, skriverserver, webserver, e-postserver, proxyserver, og så videre når vi snakker om servertjenester, og nettverkserver eller bare server om en fysisk maskin.
Bruken av betegnelsene er imidlertid ikke konsekvent, og ofte blir den fysiske maskinen omtalt med navnet på den tjenesten den hovedsakelig leverer. Det er også vanlig at flere servertjenester kjøres fra den samme fysiske maskinen, slik at denne kan bli omtalt med ulike betegnelser avhengig av hvilken tjeneste man viser til.
Når vi planlegger en systeminstallasjon som skal inkludere én eller flere servere, er det viktig å skille mellom servertjenester og fysiske maskiner for å unngå misforståelser.
- Hvilke servertjenester skal være tilgjengelige i nettverket?
- Hva slags maskin eller maskinkapasitet krever servertjenestene?
I et lite nettverk er det ikke uvanlig at mange eller alle servertjenestene kjører på den samme fysiske maskinen, mens i et stort nettverk kan det være behov for å spre én enkelt tjeneste på mange fysiske maskiner for å klare å betjene alle brukerne. Store selskaper som Google og Facebook har flere hundre tusen servere samlet i store datasenter over hele verden for å klare å betjene sine brukere.
Hvor mange datamaskiner skal kobles til nettverket lokalt?
På noen arbeidsplasser deler ansatte en maskin. På andre arbeidsplasser har de ansatte behov for flere maskiner.
Det er ikke nødvendigvis slik at antallet brukere er det samme som antall maskiner. Det kan for eksempel være brukere som har behov for flere maskiner, eller flere brukere som skal dele den samme maskinen. Det siste er vanlig i virksomheter med skiftarbeid og på arbeidsplasser hvor datamaskiner brukes til å slå opp eller registrere data i forbindelse med annet arbeid, for eksempel i butikker eller på lager.
Produksjons-maskiner og informasjons-maskiner har kun vedlikeholdsbrukere.
Det kan også være behov for maskiner som ikke skal ha noen definerte brukere. Eksempler på slike kan være maskiner som står som informasjonskiosker, som skal styre produksjonsmaskiner eller brukes til spesielle oppgaver.
Hvor mange andre enheter skal kobles til nettverket eller inngå i installasjonen?
Eksempel på “andre enheter”: skrivere, skannere, tilgangspunkter for WiFi, avbruddsfrie strømforsyninger (UPS) og utstyr for sikkerhetskopiering.
Andre enheter inkluderer utstyr som skrivere, skannere, tilgangspunkter for WiFi, avbruddsfrie strømforsyninger, utstyr for sikkerhetskopiering med mer.
Hvordan skal nettverket kobles til Internett?
De fleste nettverk skal ha en tilkobling til Internett, og du må vurdere hva slags internettilknytning det er behov for, hvor stor kapasitet som kreves, og hvilke sikkerhetsutfordringer tilkoblingen skaper. Det siste er grundig behandlet i kompetansemålene ”Vurdere systeminstallasjoner mot krav til tilgjengelighet, informasjonssikkerhet og helse, miljø og sikkerhet” og «”Aktivisere, vurdere og dokumentere sikkerhetsmekanismer for å forebygge og varsle forsøk på sikkerhetsbrudd”.
Har brukere behov for ekstern tilgang til nettverket? Hvordan skal de i så fall få det?
Selv om en systeminstallasjon ikke skal tilby tjenester via Internett, kan det være brukere som har behov for ekstern tilgang, for eksempel hvis virksomheten har flere avdelinger eller brukere som har hjemmekontor eller er mye på reise.
Skal nettverket ha mulighet for trådløs tilgang?
Hvis brukerne har bærbare maskiner, kan det være behov for trådløs nettverkstilgang i tillegg til vanlig kablet tilgang. Trådløs tilgang kan også være nødvendig for gjester.
Hva slags operativsystem skal server i nettverket bruke?
Valg av operativsystem for servere er et svært viktig punkt fordi det også er operativsystemet for selve nettverket. Serveroperativsystemer kalles derfor ofte for nettverksoperativsystem, forkortet NOS.
Valg av NOS begrenser blant annet hvilke programmer som kan kjøres i nettverket, og er avgjørende for hvilken kompetanse administratorer må ha.
Hvilke serverbaserte programmer skal kjøres i nettverket? Hva er maskinvarekravene til disse?
Planen må inkludere en oversikt over hvilken programvare som skal installeres på servere og kjøres i nettverket.
Dette er også viktig av hensyn til planlegging av kapasiteten. Store databasesystemer, videoredigeringsverktøy, programmer for simuleringer, teknisk tegning og lignende krever betydelig mer prosesseringskapasitet, lagringsplass og nettverkskapasitet enn vanlige kontorstøttesystemer.
Hva slags operativsystem og programmer skal brukermaskiner i nettverket ha?
Den vanligste løsningen for installasjon av operativsystem og programvare på brukermaskiner er å lage en «masterinstallasjon», kalt en «image», som legges på server. Imagen er en fullstendig installasjon av operativsystem og programvare som kan overføres til brukermaskinene via nettverket.
Lenke: Desktop Deployment
Hva er maskinvarekravene til de lokale programmene?
På samme måte som for serverne må du finne ut hvilke maskinvarekrav de programmene som skal kjøres lokalt på brukermaskinene, har. Det kan være nødvendig å lage flere spesifikasjoner siden ikke alle brukere alltid har de samme behovene.
Hvor mange programlisenser må virksomheten kjøpe til servere og brukermaskiner?
Når du har oversikt over hvilke programmer som skal brukes i nettverket, og hvor mange brukere installasjonen vil få, kan du beregne hvor mange lisenser du trenger for hvert program.
Vi ønsker ikke å betale for flere lisenser enn vi trenger, men vi må også være sikre på at vi ikke bruker programmer uten å betale for dem.
Programvarelisenser kan være knyttet til
- antall brukere totalt
- antall samtidige brukere
- antall maskiner programmet er installert på
For en lisens som er knyttet til antall brukere, skal vi betale en lisens for hver person som bruker programmet, men hver bruker kan godt ha programmet installert på flere maskiner.
For en lisens som er knyttet til antallet samtidige brukere, skal vi bare betale for så mange som bruker programmet samtidig. Slike lisenser benyttes for mange serverbaserte programmer. Hvis vi for eksempel har lisens for 20 samtidige brukere av et program og alle lisensene er i bruk, vil en ny bruker ikke få tilgang til programmet før en annen logger seg ut.
For en lisens som er knyttet til antall maskiner programmet er installert på, skal vi betale for antallet installasjoner uavhengig av hvor mange som bruker programmet.
Det finnes også programmer som har en kombinasjon av flere lisenstyper.
Prosjekt
Kjennetegn på et prosjekt
- oppgaven er ny og kan være ukjent for prosjektdeltakerne
- det er en engangsoppgave
- ressursene er begrenset
- det skal ferdigstilles innen en bestemt tidsfrist
- prosjektdeltakerne arbeider normalt ikke sammen
Prosjektorganisering blir ofte benyttet i forbindelse med utvikling av IKT-systemer.
Utvikling eller innføring av nye IKT-systemer vil i de fleste tilfeller være en ny oppgave for deltakerne.
Likeledes er det en engangsoppgave. Når systemet først er på plass og i drift, skal det ikke utvikles igjen. Ingen virksomheter har ubegrensede ressurser å legge i IKT-systemene sine, så ressursene er begrenset, og virksomhetene ønsker naturlig nok å få systemet på plass så snart som mulig. Når det gjelder det siste punktet, vil deltakerne i et IKT-utviklingsprosjekt nesten alltid inkludere personer som normalt ikke arbeider sammen til daglig – for eksempel folk fra ulike avdelinger som skal bruke systemet: IKT-medarbeidere, eksterne leverandører eller konsulenter.
Det finnes flere måter å organisere prosjekter på, men felles for de fleste er at de har en prosjektansvarlig eller prosjektleder.
Når en virksomhet skal innføre nytt IKT-system, blir innføringen ofte organisert som et prosjekt.
Linux
Grunnleggende kommandoer
Skriv i kommentarfeltet
Vareleveringsvirksomheten
Kari, Mari og Per jobber i en virksomhet som selger varer. Kari jobber på sentralbordet. Det er hun som tar i mot bestillingene. Varebestillingene kommer både som brev og på telefon, men de fleste bestillingene kommer nå på e-post.
Det første Kari gjør når hun får en bestilling, er å sjekke om det er en tidligere kunde. Er det ikke det, skriver hun opp navn, adresse og poststed i kunderegistret. Kunderegistret var ei barneskoeske med kort, et kort for hver kunde. Men det var for lenge siden. Nå skriver hun inn kundeinfoen på ei datamaskin.
Er den en kunde med kundenummer. (Altså en tidligere kunde.) Registrerer hun bestillingen. Bestillingen går til ordreregistret. Mari sjekker om varen er på lager. Er den ikke det, gir hun kunden beskjed og sender en bestilling til leverandøren.
Når virksomheten får varer fra grossisten (leverandøren), pakker Per opp kolliene med varer og setter dem inn i lagerhyllene, men det er Mari som oppdaterer lagersystemet.
Er det en bestilling på varer som er på lager, så skrives det ut en pakkseddel på bakgrunn av informasjonen som finnes i kunde- og ordreregistret. Per henter varene på lagret og pakker dem og sender pakken til kunden.
Oppgave 1 (liten)
I beskrivelsen står det: Nå skriver hun inn kundeinfoen på ei datamaskin.
Lag et flytskjema i Creatively som viser detaljert alt hva hun gjør.
Oppgave 2 (stor)
Tegn et flytskjema over alle prosessene i virksomheten.
Wordle-oppgave
Lim inn besvarelsen i kommentarfeltet.
Flytskjema med iterasjon
Iterasjon betyr gjentagelse. Valg og gjentagelse er det datamaskiner er gode til. Ordremottak er en arbeidsprosess, men flytskjema kan også brukes på med banale prosesser som å krysse en veg.
Du skal lage et flytskjema som viser hvilken informasjon og valg en fotgjenger må ta når han krysser en veg utenfor en fotgjengerovergang.
Krav til oppgaven: Skjemaet skal lages i Creately. Pilene skal gå i riktig retning og valgene skal være merket med “Ja” og “Nei”
Alle prosess og valgboksene skal ha navn. Skjemaet skal eksporteres og sendes på e-post til meg.
2IKA 